Jan Werner: Frelsesarmeens juleplate

Det er lett å gi ekstrapoeng til mennesker som er døde, både i nekrologer og cd-anmeldelser. Derfor vil Jan Werner trolig komme svært godt ut av det denne gangen, selv om form og innhold er slik de andre platene hans også var.

Jan Werner var elsket av mange og mislikt av noen. Han provoserte fordi han var så mye; mye fakter, mye kropp, mye stemme. Jeg tilhører den gruppa som var fascinert av de lange toners mester også da han levde. Noe annet er vanskelig etter å ha opplevd ham under flere konserter på Romerike de siste årene. På denne plata gir han som forventet gull, myrra og sødmefylt innpakning til flere av julens høydepunkter. Jeg synes det passer ham dårlig å synge den folkelige "Julekveldsvisa", selv om han redder seg i land med litt humor. "Glade jul" med voldsom vibrato blir også noe malplassert. La oss sette en parentes rundt disse. Da står vi likevel igjen med mye flott; "O Helga natt" og "Deilig er jorden" er bare to eksempler. Jan Werner fikk av enkelte verbal juling for at han leflet med Bachs "Air" på cd-en "Singer of Songs". Heldigvis har han med denne her. Selv de lage toners mester oppviser her ekstremsport. Det samme gjør han i "Nella Fantasia". Her holder han tonen i 30 sekunder og avrunder med fløyelsmyk vibrato, slik bare han kan ... kunne. Gode grøss! Ved å kjøpe denne plata gir du også en skjerv til Frelsesarmeen. Liten vits i å lure på hvilken cd som blir julens bestselger. Her er den.

Ola Einbu