Adresseavisen:Lars Martin Myhre er en sterk scenepersonlighet

Lars Martin Myhre er en sterk scenepersonlighet med et solid repertoar å øse av. Ikke rart han sjarmerte Dokkhuset i senk.

Lars Martin Myhre er en sterk scenepersonlighet med et solid repertoar å øse av. Ikke rart han sjarmerte Dokkhuset i senk. Lars Martin Myhre først og fremst kjent for sitt 30-årige samarbeid med Odd Børretzen. Men han har en imponerende merittliste å se tilbake på. Han har spilt jazz, laget filmmusikk og bestillingsverk og spilt med Arild Nyquist. I 2001 utga han sitt første album der han sang selv. Siden da har karrieren som soloartist pekt jevnt oppover. Det er med andre ord feil å si at Lars Martin Myhre er en godt bevart hemmelighet. Han hadde for eksempel en hit med «Déjà Vu» allerede for ti år siden. Men han er likevel ikke helt etablert som sanger og sangskriver på linje med for eksempel Ole Paus, Jan Eggum og Bjørn Eidsvåg, tre artister han har en del til felles med. nå i ferd med å ta igjen sine mer berømte kolleger. Myhre har nettopp utgitt et utmerket album med tittelen «Sibelius' åttende - eller så langt vi har reist for å komme til kort». I Dokkhuset torsdag spilte han en rekke låter derfra - og sangene ble enda sterkere på scenen enn de er på plate. Han åpnet det hele med å fortelle at han spiller i to tempi; sakte og veldig sakte, og at publikum ikke burde ha forventninger om særlig mye rai-rai. Det viste seg senere at han hadde delvis rett. Det meste av kveldens repertoar var langsomt og lyrisk, men ikke tamt av den grunn. Dessuten har han en liten radiohit, den sjarmerende «Hun lignet på en som var pen», som nesten går fort etter Myhres målestokk. den og tittellåten fra den siste cd-en, samt fine, nye låter som «Storm og støv», «Ingen har sett meg som du», «Søvn», «Åtte glass» og «Blå natt», som faktisk har en DumDum Boys-lignende atmosfære. Som vanlig har Ingvar Hovland (Vamp) skrevet gode tekster til Myhres melodier. Både i nye låter og i gamle favoritter viser de to en fin evne til å beskrive tilværelsens mangfold fra en skrå vinkel. Myhre kom til Dokkhuset med et utmerket band, der særlig Terje Johannesen på gitarer og trompet gjorde seg bemerket. Sjefen selv viste seg som en visekunstner som fortjener en plass ved siden av sine aller mest kjente kolleger.