NÅR EN OG EN BLIR TRE-SANDEFJORDS BLAD

– Fra vemod til takknemlighet, sier Lars Martin Myhre om tiden etter Odd Børretzens død. Nå er CD-samlingen som oppsummerer samspillet her.

Da jeg fikk se og høre hele materialet ferdig, syntes jeg det var veldig gøy, sier Lars Martin Myhre om CD- og DVD-samlingen «Noen ganger er det over». Den ble utgitt onsdag, dagen som ville ha vært Børretzens 86-årsdag. Fredag for en uke siden spilte Lars Martin Myhre i vennens bisettelse i Vestre gravlund i Oslo. Den første fasen var veldig vemodig og trist. Nesten hele mitt voksne liv, fra jeg var 25 år og fram til nå, har Odd og jeg spilt sammen. Nå føler jeg mer takknemlighet for vennskapet og alt det fine vi har skapt. Jeg er like glad som trist, sier Myhre. Ville ha med rariteter Prosessen med å lage samlingen startet allerede etter avskjedsturneen i 2008. Jeg husker ikke helt hvordan det begynte. Men vi har så mye materiale liggende. Hva vi skulle ha med, ga seg etter hvert selv. Vi ville ha med ting herfra og derfra, rariteter, ting som var gøy å høre på. Da var en mann som heter Johnny Moen god å ha. Johnny var webmann på vårt forrige plateselskap. Han er musikkelsker og samler. Han har gjort masse opptak, ting som ikke er utgitt tidligere. For eksempel ble det lydlagte eventyret «Piken med engangslighterne» funnet i en pappeske. Viktig punkt På den samme CD-en er et NRK-opptak fra Spellemannsprisen 1996. Mange mener det var da det tok av. Det er i hvert fall et viktig punkt i vår karrière, sier Myhre. – Den andre CD-en inneholder et opptak fra avskjedskonserten på Sentrum scene 12. desember 2008. En DVD med en samtale mellom Trond-Viggo Torgersen og Myhre/Børretzen på Veierland under innspil lingen av «Syv sørgelige sanger og tre triste» er også med. Det beste minnet Jeg ber Myhre nevne ett spesielt minne fra de 31 årene. Da vil jeg trekke fram noe som skjedde ikke en, men flere ganger: Hver gang han og jeg fikk en og en til å bli tre.Når helheten ble større enn de enkelte faktorene og vi syntes vi hadde laga noe bra. Det var fantastisk! Vi snakket mye når vi var fornøyde, men når ting ikke gikk så bra, sa vi ikke noe særlig. «Jo da ... Det var jo ...», sa vi. Vi trengte ikke bruke store ord. Punktumet det tok av. Det er i hvert fall et viktig punkt i vår karrière, sier Myhre. – Den andre CD-en innehol- der et opptak fra avskjedskon- serten på Sentrum scene 12. desember 2008. En DVD med en samtale mellom Trond-Vig- go Torgersen og Myhre/Børret- zen på Veierland under innspil- lingen av «Syv sørgelige sanger og tre triste» er også med. med stemningsfulle betrakt- ninger i samtale med Trond- Viggo Torgersen. Mye pent er med rette sagt om Børretzen og Myhre og ut- givelsene deres. Men det aller beste med denne musikken, i alle fall etter min mening, er at den tilbyr et rom en kan gå inn i, et rom hvor stress, mas, CD/DVD Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: «Noen ganger er det over» Big Box/Sony Music Lars Saabye Christensen skriver i coverinnlegget at han i sin tid ble kontaktet av Lars Martin Myhre. Om han kunne tenke seg å skrive noen linjer til en «skakk og uselgelig plate»? Det er ukjent om Myhre faktisk trodde at en plate med ham og Odd Børretzen ville være «skakk og uselgelig». Men uansett; mer feil kunne han likevel knapt ta. For lengre vekk fra den gjengse liste- og radiomusikken enn dette, er det godt gjort å komme. Men hundretusenvis av solgte plater og stappfulle konserthus viste til fulle at denne musikken hadde, for å si det sånn, «sine sider». Man kan for så vidt spekulere til man blir blå i ansiktet på hvordan en tilårskommen poet og en ikke fullt så tilårs kommen gitarist med jazz bakgrunn kunne lage noe av den heteste populærmusikken Norge en periode kunne by på. Et stikkord er kanskje «ujå- lete»? Som denne lett tilbakeskuende utgivelsen demonstrer til fulle, handler det nettopp om det fullstendig upretensiøse, det nære, det lune, det ærlige, det morsomme, det vakre, det originale, det forunderlige og det nyskapende. Altså det aller meste som ellers ikke forbindes spesielt med samtidens popmusikkproduksjoner. «Noen ganger er det over» byr på et strålende og slentrende konsertopptak fra Sentrum Scene i Oslo, en CD med «rariteter» og tidligere ikke ut- gitte godbiter, samt en DVD med stemningsfulle betraktninger i samtale med Trond- Viggo Torgersen. Mye pent er med rette sagt om Børretzen og Myhre og utgivelsene deres. Men det aller beste med denne musikken, i alle fall etter min mening, er at den tilbyr et rom en kan gå inn i, et rom hvor stress, mas,«utvikling», «effektivitet» og «lønnsomhet» ikke finnes. Og hvor all verdens trendnisser avvises kontant ved døren. Musikken og tekstene byr på en pustepause, avslapning, på harmoni og lys. Her står klokken stille. Dette er de små, ruslende betraktningers rom. Undring, gjerne over store, men helst over de små spørsmålene i livet. I selskap med Børretzens ord og Myhres musikk kan man hente seg inn igjen. Børretzen har nå sagt sitt. Men det han sa på sitt tilsyne- latende beskjedne vis, var både viktig og riktig. Det er lenge siden ekte vare gikk av moten i underholdningsin- dustrien. Odd Børretzen var det definitive unntaket fra regelen.