TAKK, MEN IKKE FARVEL Nettavisen om Børretzen/Myhre

Siste seilas er unnagjort for livsseileren Odd Børretzen, men heldigvis vil han være med oss for alltid.

Odd Børretzen (1926-2012) er blant de aller klokeste menneskene som har vært blant oss. Han har gjennom mange tiår sett, observert og beskrevet for oss – ja, selve livet med sine forunderligheter, lyspunkter, mørke sider og alt annet. Han var, er og kommer for alltid til å være – for de som vil lytte og lære i alle fall – et korrektiv og minne oss på hva og hvem vi kanskje burde være. Børretzen var aldri et politisk menneske, men han var mer politisk enn noen av oss – han fikk oss til å tenke og til å ta stilling. For det store publikum ble Børretzen et stort navn først på midten av 90-tallet. Da så “Noen ganger er det allright” dagens lys og herrene Børretzen og Myhres anslag på henholdsvis 800 og 1200 solgte blei gjort til skamme. Det endte med ca. 150.000 og 98 uker på VG-lista. Dagbladets Tom Stalsberg mente at skiva ikke var noe for salgslistene, men en varm venn i høstmørket. Også Stalsberg tok feil, men havna altså i svært godt selskap! En tidlig novemberlørdag våkna vi til Dagsnytt-meldinga om at Børretzen hadde lagt ut på siste seilas. Trist og vemodig, men med 85 stort sett gode år bak seg, så tror jeg kanskje han var godt fornøyd. Mange av oss har vært så heldige å få følge Børretzens plateproduksjon helt siden 1974 og uten unntak og uten stans så har det vært en dannelsesreise å få følge med på hans kloke, morsomme og lærerike betraktninger, som oftest framført sammen med jazzmusikanter – noe som falt verbaljazzeren helt naturlig. De trivdes svært godt i hverandres selskap – Børretzen var en jazzmann i sjel og sinn. I 1981 fant den gang 54 år gamle Børretzen og den 30 år yngre gitaristen, komponisten og arrangøren Lars Martin Myhre hverandre for første gang. Det skulle bli ei reise som varte helt fram til siste seilas. Det var nesten som et skjebnebestemt møte – de to hadde noe til hverandre som skulle vise seg å ha evighetens stempel på seg. Vi andre kan bare takke og ta det med oss. Det var Odd Børretzens forslag at denne avskjeden skulle hete “Noen ganger er det over”. Sjølsagt et godt forslag fra den beste musikalske ordkunstneren vi noen gang har hatt og det Børretzen og Myhre gir oss her av sitt overflødighetshorn, er avskjedskonserten fra Sentrum Scene i Oslo mot slutten av 2008 og, på cd to, kjente og ukjente innspillinger av mer eller mindre kjente saker som blir avslutta med live-versjonen av “Noen ganger er det all right” fra Spellemann-utdelinga i 1996. “Han døde øst for Dyna fyr. De sa han døde med et smil”, sier Børretzen i “Blues til min bestefar”. Det håper jeg han gjorde også – hans klokskap, hans musikalitet, hans stemme vil bli huska med mange smil og vil bli tatt fram igjen når vi trenger det. Derfor blir dette et stort takk og ikke noe farvel.