Ekstremt lang russefest

Veteranduo glimter til med «sent i livet»-poesi og blåkledte viser som gjør en alt annet enn trist.

En mer underholdende og høstpoetisk plate om det å være på en siste reise, om å se tilbake på livets viktige kontoer og hvilke kontoutdrag man har gjort, og samtidig å ha det varme glimtet i sitt medmenneskelige øye må man lete lenge etter. Dette er duoens beste - og blåeste - plateutgivelse.

Hverdagspoet

Historiefortelleren og hverdagspoeten Odd Børretzen er ikke til å misforstå der han med varm forsiktighet synger om båter som legges på land for høsten, eller mennesker som går inn i sin siste høst. De skal sove nå. Det handler om verdighet. Ikke pampenes verdighet, men mennesker som fortjener det mer.

 

Odd Børretzen humrer og foredrar som bare han kan over menneskene han har møtt, over tankene han har, og hvilke spørsmål han sitter tilbake med. Det meste har en blå, aldrende, og sånn sett litt trist ramme, men når våre begrensninger oppsummeres som en flere hundre år lang russefest på «Hjemmeparty Blues» så må man bare smile. Du kan ikke unngå å bli i godt humør eller bli fenget av tekstene der Børretzen serverer den ene værbitte og krydrete historien etter den andre.

Ekte vare

Det er ekte vare, og «Bekkelaget Blues» er sånn sett et mesterstykke. Om blues og jazz på en røyklagt liten klubb. Om hvordan musikk kan forstå et menneske bedre enn mennesket forstår seg selv. Sjelden, eller snarere aldri, har en tekst beskrevet musikkens magi og univers i forhold til våre innerste følelser som her. Platas kanskje tristeste låt, men også den største.

Hysterisk morsomt er det også der hvor Odd Børretzen tar for seg de dårlige tidene vi er inne i på «Dårlige Tider». En detaljrik ironisering over hva vi bruker penger på i samfunnet. Fallskjermer og operahus målt opp mot Telemarkskanalen, fiolinister, stortingsrepresentanter og de gamle grekernes søyler. Kan vi ikke kutte alt til det halve?

Denne sangen er sikkert skrevet før de siste måneders kaos på det økonomiske plan i verden, og sånn sett treffer Odd bedre med denne sangen enn han trolig hadde regnet med. Det utdeles mange spark mellom linjene.

Siste seilas?

Og til slutt heiser Børretzen fornøyd sine gamle slitte seil og avslutter, som sin kollega Erik Bye, med ord om å legge ut på sin siste seilas. Med et mett smil om munnen og vissheten om at reisen langt fra egentlig er slutt. Et flott og melankolsk punktum. De siste tonene som avslutter albumet og kanskje også Børretzens musikalske karriere.

Det føles som et naturlig, men også et tungt farvel, på samme vis som gamle mennesker som står en nær. Som er klare og skjønner at en reise er slutt og en annen begynner. Trist på den gode og varme og mette måten.

Til ettertanke

Odd Børretzen er en grand old man med sin beste verdighet, og fortsatt med masse på hjertet. «Syv Sørgelige Sanger Og Tre Triste» er en plate til ettertanke som vil sette spor etter seg.

Odd Børretzen og hans musikalske våpendrager Lars Martin Myhre har aldri tidligere kledt seg tydeligere i blått. Men trist? Overhodet ikke!