Noen ganger er det over

– Jeg har ikke mer å si nå, sier Odd Børretzen. Det viser seg at han fortsatt har mye på hjertet. Mannen som en gang ble kritisert for å gjøre narr av pensjonister har laget ei plate om å bli gammel.

– Plata tar opp tema som jeg har vært borti mange ganger. Men med litt mer vemod og melankoli. Om noe som er slutt. Hvor bevisst dette er... jo, det er bevisst nok. Den uttrykker at dette er det siste. Det er grenser for hvor mye jeg skal ha å si. Sier Odd Børretzen (81). Som i dag gir ut albumet «Syv sørgelige sanger og tre triste» sammen med Lars Martin Myhre. Børretzen har sagt at han skal gi seg som plateartist før.

– Men det blir mer og mer troverdig. Med en viss lettelse også. Det er et slit, og en del nerver, mener han.

Begynte i fengsel

Odd Børretzen fikk sitt store gjennombrudd som plateartist som 73-åring, da han ga ut den ikke ukjente «Noen ganger er det ålreit» sammen med Lars Martin Myhre. Da hadde de imidlertid jobbet sammen i 14 år.

– Jeg var aktiv i jazzklubben i Tønsberg. Odd spurte meg om jeg ville være med på en konsert. Den var på lukket avdeling på Sem Kretsfengsel. Det var en fin måte å starte på. Hadde vi gjort en skandale hadde det ikke kommet ut på en stund, forteller Myhre.

Det var mye nøling før de to lagde plate sammen: – Dette kan man bare høre på én gang, er det nødvendig å ha det på plate? tenkte Odd Børretzen.

– Jeg driver egentlig med det samme som for 30 år siden. Men hvis en klokke står stille blir den riktig på et tidspunkt. Plutselig slo det meg at jeg hadde fått et nytt publikum. Dette med «Noen ganger er det ålreit» var merkelig.

– Vi har forsøkt å finne forklaringer. En teori er at vi aldri fulgte noen av reglene. Vi kunne ikke tenke oss «Noen ganger er det ålreit»« som en hit. En låt som begynner med mye snakk, i 5/4-takt og med refrenget sju ganger til slutt. Vi tenker ikke på at vi må legge en drager først på plata. Platene våre er litt rare, men da stikker de seg vel ut også, tror Lars Martin Myhre. Som legger til at det også har noe med Odds Børretzens stemme å gjøre.

– Denne stemmen gjør mer enn å fortelle en historie. Den har en musikalsk funksjon som er langt mer enn ordene.

– Det er ren flaks. Men det gjør ikke noe. Man skal ha litt flaks også, humrer stemmen selv.

Dårlig samvittighet

Odd Børretzens stemme fortoner seg ofte som hele nasjonens dårlige samvittighet?

– Folk uten dårlig samvittighet har ingen samvittighet, mener Odd Børretzen. Den nye plata inneholder igjen flere tekster som er egnet til å få oss til å fortrenge kosen. Hør bare på «Hjemmeparty blues», som forteller om hvordan noen ufyselige rikmannsbarn ødelegger hele huset når mamma og pappa er bortreist. Det viser seg at Børretzen egentlig har en større agenda.

– Jeg er opptatt av at vi ødelegger hele kloden. Jeg føler at jeg er med på et russeselskap som har vart i 100 år. Jeg er redd for at vårt forbruk har ødelagt planeten. Verre og verre blir det. Jeg merket det i sommer, disse plutselige vindene som plutselig detter ned i Oslofjorden, de er ukjente for meg fra før, sier Børretzen. Som selv om han bor i Frankrike i vinterhalvåret fortsatt foretrekker Oslofjorden om sommeren.

Pensjonistene

Platas mange refleksjoner over alle årene som har gått er litt pussige, siden det kommer fra en mann som en gang skapte stor debatt med komiduoen «Pensjonistene». Børretzen selv som Edward Bråten fra gamle Hammersborg, og Julius Hougen som den gamle sørlendingen fra Møllerholmen. De lagde 60 innslag for NRK Radio på 70-tallet, men da de kom på TV tre kvelder ble det bråk.

– Jeg fikk hatefulle telefoner og brev. Alle liker vel sånt dårlig, det var en tøff periode. Jeg er ikke sikker på om de som protesterte var pensjonister selv, eller folk som trodde de skulle hjelpe de gamle. De var jo en spesiell del av pensjonistene vi framstille. De som snakker ved siden av hverandre mens de tenker på sitt.

Det nye albumet inneholder «Til Kjell Adamtzens minne», der Børretzen nesten møter gamle pensjonist Bråten i døra?

– Han som snakker der er kommet dit, ja. Og det er jeg også, humrer Børretzen.

Lars Martin Myhre forteller at de kalte dette pensjonistnummeret «Bråtens safe» på tidlige opptredener. Det var alltid garantert å skape godt humør uansett hvordan det gikk med konsertene ellers.

– Bare Odd sa «gamle Hammersborg» var folk klare for å le. Etter at plata vår slo an fikk vi en ny generasjon som ikke hadde noen referanser tid dette. De kjente bare Odd som stemmen fra «Lærer Flukt» og «Kalles Klatretre», forklarer Myhre.

Nye bøker

Odd Børretzen har også illustrert Margaret Skjelbreds nye bok «Glad som ei lerke». Selv om han kanskje har laget sin siste plate er han i gang med et nytt bokprosjekt, som han håper skal være ferdig neste år. Da er det 50 år siden han debuterte, med barneboka «Byen som laget brannbil».

– Jeg er vel stort sett den samme, men publikum har fornyet seg. Jeg har et inntrykk av at vi ikke forandrer oss så mye fra vi er 18 til vi blir 70. Etter det skjer det mye igjen. Jeg har litt av den gamle nysgjerrigheten på verden, men jeg har fått mange svar nå.

– På de store spørsmålene også?

– Jeg tenker ikke så mye på hensikten med livet og sånt. Men noen av de store temaene er det uunngåelig å ikke tenke over. Så alvorlige ting som de lumske biologiske kreftene. Og kjærligheten...